Takplater

Det er stort sett plater i stål og aluminium som brukes. Metallplatene er ca. 0,5 mm tykke, og er lakkert eller er bestrødd med skiferkorning på en asfaltbunn. Platene kan leveres i inntil 7 meters, skreddersydd høyde, men de vanligste høydene er mellom 1,4 og 3,3 meter. Småplater kan i størrelse nærmest sammenlignes med shingelplater, og dekker én «taksteinsrad» i ca. 1 meters bredde.

Platene monteres på sløyfer og lekter, og skal helst skrus fordi spiker har lettere for å bli pumpet opp igjen. Vekten er kun 4,5-6,7 kilo pr. m2.

Aluminiumsplatene er belagt med et oksidlag, og siden aluminium korroderer mindre enn stål, er aluminium best egnet i fuktig kystklima, mens stål utmerker seg i innlandet og i fjellet. Platetak kan vanskelig brukes om igjen hvis det må skiftes helt eller delvis.

Minste takfall er 10 grader for korrugerte (kantbølgete) plater, 15 grader for «taksteinplater». I værstille strøk kan enkelte plater legges ned til 6 grader.

Unngå knirk og kneppelyder ved å legge takpappstrimler på lektene.

Må gås på med forsiktighet (trå i bølgebunnen over lektene), bulker kan ikke rettes opp igjen.

Kan legges på alle tak, men er historisk sett ikke noe restaureringsmateriale for gamle bygninger, og er for lett for tømmerhytter, som trenger fysisk tyngde.